Cevita 10 år

I dag er det 10 år siden Cevita ble født og snart 10 år siden hun kom til oss. Nærmere bestemt 20. mai 2001. Tiden har flydd, det skal være visst! Og mye har skjedd siden den lille tispa, som ble hentet hos Britt Amundsen i Oslo, og som sov i fanget mitt hele veien hjem.

Hun tok Nero med storm og var ei rolig dame. Jeg husker det var litt uvant med den lille jenta, da vi alltid har hatt hannhund. Men det gikk seg til.



Cevita på tur



Tiden skulle vise at Cevita fikk sitt å slite med helsemessig. I form av kløe og allergi allerede som liten valp. 13 måneder gammel fikk hun livmorbetennelse (ca. 14 dager etter 2. løpetid), så kraftig at hun måtte fjerne alt. Dermed er hun sterilisert. Hun ble røntget med en C på hoftene, men disse har vel ikke plaget henne noe særlig. Hun ble røntget igjen i fjor og bildene viste ingen forkalkninger. Derimot har hun noen forkalkninger i bakre del av ryggen (spondylose), som hun plages en del med. Hun blir lett støl, noe som har kommet tydeligere fram nå på hennes eldre dager.

Men en snillere hund enn Cevita kunne vi ikke fått. Hun er snill og omgjengelig med de fleste andre hunder og kan bidra med oppdragelse av ivrige unghunder i blant. Hennes sosiale egenskaper med andre hunder har hun garantert arvet fra sin mor Kara, som også var kjent for å være slik.

Ellers trente vi spor og konkurrerte også 1 gang i bruks. I D-spor NBF. Hun vant sin klasse og fikk opprykk. Problemet siden var at hun ble mer og mer skuddredd, så dermed var det ikke mer å gjøre der. Synd, for hun var en dyktig sporhund. Nøyaktig som hun var/er.

Vi konkurrerte i LP og i 2006 fikk vi opprykk til klasse 3 og til og med gullmerke. Det var ei artig tid!

I dag har hun ligget på terrassen og solet seg, mens jeg har ryddet i huset. I ettermiddag gikk vi tur i den noe slitte skiløypa "mi". Ja, den er Aikos også. ;o)

Etter kveldsmaten, kom "kaka" i form av kjøtt fra kylliglår og noen skiver med roastbiff! Måltidet var over på under 10 sekunder!

Gratulerer med dagen, Cevita! Vi håper vi får noen gode år til sammen!

Vinteren mot slutten

Denne vinteren har gått fort! Ja, den er ikke over enda, men det merkes at den går mot slutten! Det har blitt lengre, lysere kvelder og varmegrader, på dagen, i hvert fall. På denne tida er det allikevel en del minusgrader på natta og det er jeg glad for. Da forsvinner ikke snøen så alt for raskt.
Jeg og Aiko har sånn cirka fått til skiturer nesten annenhver dag de siste månedene og det liker vi! Må si at jeg gruer meg litt til skiløypa er borte og vi blir henvist til turer langs støvete grusveger for en stund. Disse turene på ski i ganske åpent landskap gjør godt for sjela. Aiko liker å løpe og jobbe og han får selvsagt masse ros på turen når han er flink. Jeg merker at jeg jeg selv også har blitt litt modigere på skiene og har ikke behøvd å koble han løs i bakkene. Vi har blitt et bra team i skiløypa. I utforbakkene går det i full gallopp og jeg klarer på et vis å ploge for å ha en liten følelse av kontroll på farten. Og det har gått bra!

Litt vind, og plutselig er løypa blitt det høyeste "punktet" ! Løypa var til å begynne med temmelig dyp!
Bildet er fra 5. mars

Aiko på tur i blåsten 5. mars
I skuterløypa

Disse turene har også fått kiloene til å renne av Aiko (forhåpentligvis meg selv, litt, også). Vi har ikke fått veid han på noen uker (sist veide han 38 kg), men det kjennes på han at han har blitt fastere i fisken og du kan kjenne litt mer av ribbena. Han ser finere ut nå når han har fått trekt opp igjen buklinja.

I dag tok jeg med GPS'en for å finne ut hvor lang runden vår er. Og den er 9 km.

Ulike data fra turen





Løypeloggen
Start og slutt er pilen med grønn ring oppe i venstre hjørne

Gikk også en liten tur med Cevita. Vi hentet avisa, vi da! Og så tok vi en liten tur opp til Sagsveen slik at hun kunne få sjekke opp skiløypa vår. Borte i svingen la hun seg ned i snøen og begynte å grave og kose seg! Du verden så koselig det er å ha en slik eldre hund, som er i så godt humør og er så snill, som Cevita!

Denne vinteren her har også vært så kald at vi allerede har fyrt opp all veden i skålen. Det har aldri skjedd oss før, å gå tom for ved. Men far kommer med nytt lass med ferdigkappet i morgen.